Introduksjon
HandleKraft formidler et språk som uttrykker både et syn på barnet, nøkler til hvordan vi skal hjelpe barnet og som inviterer til refleksjon over egen praksis.
Hvordan snakker vi til hverandre som kollegaer? Klarer vi å bruke et konstruktivt språk når vi skal veilede hverandre i situasjoner der både unge og voksne er følelsesmessig aktivert? Hvordan snakker vi til barn og unge? Hvilket språk bruker vi? Legger vi samme forståelse i begreper vi bruker mye? Hvordan vi forstår hverandres kroppsspråk og tonefall? Hvilket språk bruker vi på vår arbeidsplass? Hvilket språk bruker vi ikke?
Eksempler på språk fra HandleKraft kan være: "Smerteuttrykk", "toleransevinduet", "gå fra refleks til refleksjon". Har vi en større grad av felles begrepsforståelse etter HandleKraft, eller begynner vi å falle tilbake til gamle mønstre?
Ernst og Young (2014) evalueringen av HandleKraft viser at traumebevisste begreper er tatt i bruk, og at begrepene oppleves nyttige i møte med barn, unge og samarbeidspartnere.
Eksempel 1:Bruker vi ord som "manipulerende", "vanskelig", "utilgjengelig" eller "sær" om et barn som agerer irrasjonelt, eller sier vi: "Nå har han det vondt når han oppfører seg sånn."
Eksempel 2:Bruker vi ord som "håpløse", "klagende" “de skulle aldri vært fosterforeldre" om de fosterforeldrene dere veileder?
Alt hjelpearbeid har i prinsippet to dimensjoner, jamfør artikkelen "Evidensbasert, ikke sant?" fra Mogens Albæk, som du finner under fordypningsstoff. For å få HK-språket til å bli en del av kulturen, er det viktig å gå fra objektivisering til subjektivisering.
Den ene dimensjonen handler om å
objektivisere. Ordet kommer av objekt som betyr gjenstand og handler om å definere
hva som er problemet og om å vite
hva som er gode måter å løse problemet på. En måte å si dette på er at vi har fokus på sykdommen og på gode behandlingsmetoder for å behandle nettopp denne sykdommen på. Her er man opptatt av å beskrive problemet. Hva som feiler barnet. Hva som mangler. Barnet trenger hjelp fordi det ikke spiser, er selvskader osv.
Den andre dimensjonen handler om å
subjektivisere. Dette ordet kommer av subjekt som betyr person og handler om å forsøke å forstå
hvordan vedkommende har det; hvordan det oppleves, føles og erfares å være vedkommende. Her kan vi si at vi ikke har like mye fokus på sykdommen, men på den syke personen og på å forstå hans eller hennes følelser og tanker.
Å bli forstått handler i stor grad om bruk av språk. "Min jobb er å forstå deg." Min jobb er å forstå din opplevelse." " Jeg skal vandre mot å forstå deg." Dette er verdisetninger mennesker som arbeider med barn og unge kan lære seg.
Her har man fokus på personen, på barnets opplevelse av hvordan det har det. Dette er HandleKrafts fokus: Hvordan er det å være deg? Barnets opplevelse av virkeligheten er sentral å få fram.
Subjektivisering fokuserer på opplevelse, gjenkjennelse, anerkjennelse og forståelse. Hvordan gi mennesker en følelse av å bli forstått? Dette er et viktig spørsmål.
Mål
Ansatte er blitt bedre på å bruke språk som fokuserer på hvordan barnet har det, (subjektivisme) fremfor å kategorisere(objektivisme). Både ansatte i mellom og i møte med barnet.
Alle har repetert deler av HK-pensum og lest noen fordypningsartikler, og diskutert dette med kollegaer.
Alle ansatte har gjennomført minst ti minutters undervisning av dette pensum overfor noen eller alle kollegaene. De har også fått tilbakemeldinger på undervisningen.
Alle har trent, reflektert og delt narrativer om språk og forståelse.
Regler for HKvennlig kommunikasjon er utviklet i fellesskap, laminert og henger på veggen. (Øvelsen SpråkPlakat).
Hva skal repeteres?
Smerteuttrykk, dissosiasjon, tredelte hjerne.
Les følgende pensum – samtal og drøft uklarheter med kollegaer.
Repetisjon fra HandleKraft- pensum:
- Tema 1 Innledning. Side 11. Hva er HandleKraft?
- Tema 2 Hva er overgrep? Side 13-19.
- Tema 3 Traumer og traumatisering. Side 21-29 Den traumatiserte hjernen. Her behandles mange viktige begreper: Aktivering. Kronisk alarmberedskap. Dissosiasjon. Triggere. Smerteuttrykk. Toleransevinduet. Integrering. Veggen. Retraumatisering. Resiliens.
- Verktøy 5 på Trinn 4. Toleransevinduet – dialog og samspill. Side 50. Del eksempler på hvordan dere bruker språket og forståelsesmodellene for å hjelpe barn og unge til å forstå sine egne reaksjoner. Har noen eksempler på hvordan barn har forstått sine egne triggere, sitt eget toleransevindu eller hvordan de opplever at kapteinen har sovnet? Har noen eksempler på at ungdom bruker slike begreper seg imellom eller overfor andre? Del og fortell, både det som fungerer og hva som kan være utfordringer.
Alle skal få undervisningserfaring.
Leder deler inn i grupper på to som får hvert sitt område som de skal formidle til resten av gruppen.
Forslag til undervisningområder:
- Forklar og illustrer med eksempler: Den tredelte hjernen
- Forklar og illustrer Smerteuttrykk
- Les artikkelen den tredelte hjernen, og lag et inspirerende foredrag på 10 minutter.
- Formilde gjennom bruk av fortelling og fakta hvordan barn kan oppleve seksuelle overgrep.
Om dere er mange ansatte, blir det flere som får samme oppgave.
›
Lenke til artikkel
1. En og en reflekterer over denne setningen.
Barn er ikke vanskelige – de kan ha det vanskelig.
Del erfaringer med sidemann og plenum.
2. Hver enkelt får fem minutter til å tenke igjennom hvordan de omtaler barn/unge de arbeider med. Finn gjerne eksempler fra egen praksis.
Anvendt språk for å beskrive barn, situasjoner, i møte med barn og situasjoner. I journalføring.
Hva må jeg arbeide med for å omtale barn/unge mer verdig/konstruktivt/forståelsesfullt?
3. Hva kan jeg i dag si til en kollega eller barn/ung som vil løfte dem?
4. Tenk igjennom pluss og minus ved hvordan du kan virke på andre.
Hva skal det deles narrativer om?
Møtet med krevende barn
Barnet du ikke fikk kontakt, klikket på, forstå/skjønner ikke.
Alle deltakerne deler seg i to sirkler med like mange i den indre sirkel som i den ytre sirkelen. Stå med ansiktet mot hverandre.
a. Fortell om en gang du klikket – ikke var i vinduet.
De i indre sirkel går ett skritt til høyre – slik at de får en ny deltaker foran seg.
b. Fortell om et godt møte med et barn/ung. De i indre sirkel går to steg til høyre
c. fortell til den deltakeren du nå står overfor – hva du ønsker å arbeide med for å klare situasjonene der du selv kommer utenfor toleransevinduet, bedre.
La fortellingen stå for seg selv. Hver enkelt tenker igjennom hva han/hun kan lære av de andre.
Fordypning:
Denne viser metoder for å lykkes i å integrere og videreutvikle ny kunnskap og forståelse. Å lytte og forstå er ikke alltid tilstrekkelig for å endre praksis. Vi må ta i bruk mer egenaktivitet for å skape varig endring.
Under ser du oversikt over temaene dere kan velge blant når dere skal gjennomføre utviklingsarbeidet. Det obligatoriske forarbeidet vil vise hva dere bør prioritere å starte med.
